I denne perioden satt jeg og min kontakt i barnehagen opp punkter som jeg skulle jobbe med i den perioden som går under kompetansemålene «iverksette tiltak som bidrar til å styrke barn og unges sosiale kompetanse», kommunisere og samhandle med barn og foresatte». Da vi satt opp punktene for denne perioden tenkte vi mer på noen enkelt personer siden jeg har fått et bedre forhold til barna slik at jeg har begynt å kjenne de så godt at vi heller kan trekke ut noen barn vi skal ha fokus på.

Et av læringsmålene var «komplikasjon i matsituasjon» læringsmålet går ut på at et av barna vil noen ganger ikke spise lunsj og blir irriter og sint hvis vi prøver å få barnet til å spise. Da vi satte oss ned å lagde dette punktet hadde jeg allerede begynt å forstå litt om åssen jeg kunne få barnet til å spise. Når vi sitter ved mat bordet kan det skje at barnet ikke vil spise, og jeg har tenkt over hva jeg kan gjøre for at barnet skal spise. Vi prøvde å dele maten i to så kunne man velge hvilke av dele man måtte spise, men dette fungerte ikke etter det vi hadde tenkt. En tirsdag da vi skulle lage rundstykkene så skulle vi tegne etter at vi hadde laget rundstykkene, men dette ville ikke barnet så det tok frem et leke tog og sa at «jeg vil heller leke med dette». Da denne situasjonen oppsto så sa jeg til barnet «du kan leke med toget etter du har tegnet en tegning», men fortsatt så ville ikke barnet tegnet, men så sa jeg igjen «vis jeg er med deg og tegne så kan du leke med toget etter vi har tegnet litt, og vis du ikke blir med å tegnet litt så kan du heller ikke leke med toget etterpå». Barnet ble med å tegne, jeg tok med meg det jeg lærte fra dette videre til mat situasjonen. Når barnet ikke vil spise eller vaske hender eller andre ting som oppstår så prøver jeg å finne en konsekvens for barnet som for eksempel vis du ikke spiser opp den siste biten av brødskiva så kan du ikke få bli med ut. Jeg har funnet ut at vis barnet får en konsekvens for handlingene han gjør, velger han heller og gjøre det den skal enn å få konsekvensen.

Vi satt også opp et læringsmål som går på to av barna i barnehagen. Læringsmålet går ut på å få barna til å høre etter, slutte med stygge kommentarer og ikke tulle under morgenmøte og i mat situasjonen. Dette læringsmålet har jeg jobbet med nesten helt siden jeg kom dit selv om jeg ikke har tenkt over det så mye. Læringsmålet vil nok vare helt frem til sommeren fordi det er fortsatt ting jeg må trene på og andre muligheter som må prøves. De to barna dette dreier seg om har vanskelig heter for å oppføre seg i enkelte situasjoner som for eksempel kan de komme med små kommentarer rundt mat bordet også begynner den andre å le også fortsetter de. Jeg har prøvd forskjellige ting som å prate til de, ikke gi de oppmerksomhet eller at de får konsekvens for oppførselen. Dette læringsmålet har tatt så lang tid siden jeg må ha bygget opp forholdet mitt til barna slik at de ser på meg som «en av de voksene» slik at de hører på meg. Det jeg har funnet ut i det siste er at jeg setter meg ned med barna og spør de hvorfor kom du med den kommentaren, også prater vi litt om åssen vi skal fortsette fremover og noen ganger fungerer det, mens andre ganger går det inn å ut igjen. Det ene barnet har begynt å høre vis jeg for eksempel setter meg ned og prater eller vis jeg sier «en gang til og du må gå fra bordet», mens det andre barnet har jeg ikke helt funnet ut hva som må til, men nå på tirsdag satte jeg meg ned og tok en ordentlig prat og da gikk det bra under resten av mat situasjonen også sa jeg at neste tirsdag så kommer jeg til å si det jeg sa i dag til deg igjen. Videre fremover tenker jeg å prøve å ha en samtale med enten begge eller en av de om åssen vi skal fortsette fremover. Grunnen for at jeg kanskje ikke har behov for å prate med begge er fordi når en av de gjør noe så gir den andre oppmerksomhet, og da fortsetter den andre. Vis jeg i værtfall nå fremover får en av de til å forbedre seg tror jeg at det andre barnet vil henge seg på.

Det er disse to læringsmålene som jeg har hatt mest fokus på i den perioden som har vært og som jeg vil ha fokus på videre også, vi satte også opp et læringsmål forrige tirsdag om å få et av barna enda mere inn i leik ute og inne, dette læringsmålet tenker jeg også å ha i fokus videre.

Frukt og Grønt i min barnehage :)

på mitt PFO-sted er de flinke til å opprettholde tallerkenmodellen. Vi serverer lunsj som består av grove rundstykker som blir laget av barna på morgenen. Vi har kjøtt pålegg som svartpølse, salami, fiskepudding og andre pålegg som gul ost, kaviar og smør. Alle barna spiser godt til lunsj, opptil 3-4 rundstykker hver. det er litt forskjellig fra barn til barn av hva de spiser mest av, for noen av barna spiser nesten bare salami mens andre er veldig glad i å bare ha rundtykke og smør på. Barna har med seg frukt eller grønnsaker hjemmefra som blir gitt til barnehagen. Frukta og grønnsakene blir delt opp under lunsjen og blir servert til alle barne, dette er med på at alle barna får i seg frukt og grønt også. Sist gang jeg var ute i PFO besto frukten av banan, eple, appelsin og grønnsakene besto av avokado, gulrot og brokkoli. Jeg skrev tidligere at jeg observerer ofte at noen bare spiser salami, dette gjør at tallerkenmodellen ikke blir helt utfylt på grunn av at salami består av mye metta fett. Mange av barna er flinke til å spise masse forskjellig under lunsjen som er bra for å opprett holde innholdet i tallerkenmodellen. Barna er veldig flinke til å spise opp frukten og grønnsakene de får da det blir servert, det er aldri noe som ligger igjen som er veldig bra for både oppretthold av tallerkenmodellen og 5 om dagen.
 
Endringer som kan gjøres i min barnehage er ikke veldig mange siden barna allerede er veldig flinke til og spise forskjellig og få i seg melk og frukt og grønnsaker. Noen av barna i barnehagen har et veldig ensformig lunsj, det er noen av barna som bare spiser salami eller smør, i disse produktene er det veldig mye fett som gjør at over lengre tid vil ikke dette være bra for helsa. For og kunne gjøre en endring i dette kan vi redusere hvor mye salami vi legger ut på bordet. I barnehagen gir vi mer pålegg vis vi har godt tom og hvis barna har lyst på, vi kan slutte og gi ut mer etter det blir tomt sånn at de velger noe av den andre maten. Barna er veldig glad i smør og kan spise mange rundstykker med bare det, da kan vi igjen legge ut mindre smør, men også at vi tar smøret på tallerken for de. Generelt er barna flinke til og spise fiskepudding og kaviar og generelt forskjellige pålegg som gjør at det ikke er mye behov for endring.

på mitt PFO sted er 5 om dagen alltid inkludert da vi spiser lunsj. barna har med seg frukt som de gir videre til barnehagen slik at selv om alle ikke har med seg frukt den dagen, så vil fortsatt alle få. Frukten og grønnsakene består alltid av mye forskjellig. Forrige gang var det paprika, avokado og gulrot og frukt som eple, banan og appelsin. det er veldig bra for barna at de får i seg frukten og grønnsakene fordi det er viktig for kroppen og få i seg vitaminer. vitaminer er noe som kroppen selv ikke klarer å lage, men som vi da må få i oss gjennom frukt og grønnsaker. frukt og grønnsaker er også viktig for å opprettholde et sunt kosthold, slik at du ikke bare spiser kjøtt. Frukt og grønnsaker med sterke farger er de som er sunnest, i barnehagen er det som regel grønne epler, store røde paprika og gode appelsiner som har sterke farger.
 

Hva har jeg lært denne perioden?

Jeg fikk ingen nye læringsmål denne perioden, så jeg hadde ikke noe konkrete ting jeg skulle ha fokus på. Selv om jeg ikke hadde læringsmål har jeg fortsatt ting jeg har tengt på og som jeg vil klare å styrke. i denne perioden har jeg hatt fokus på å finne ut hva de forskjellige barna liker å gjøre da vi for eksempel er ute eller inne å leker. Jeg har fått bedre oversikt over dette og jeg kan lettere komme inn å leke med barna. for eksempel sist gang var jeg med to av barna og turna litt med de og var med å gjøre triks sammen med de.

Jeg har også hatt fokus på åssen jeg kan få barna til og høre på meg siden jeg ikke har vært der veldig lenge. Dette er et læringsmål som jeg kommer til å tenke på hver dag jeg er der og jeg føler at for hver gang får barna mer respekt ovenfor meg som "voksen" i barnehagen. Jeg fant fort ut at det er bedre å forklare barna at ting ikke er greit enn at man er sur og irritert over det de har gjort. Jeg føler at barna oppfatter ting bedre vis du har en forklaring istedenfor at de bare hører noen som er sure på de. for eksempel så er det et barn som ofte er urolig og har litt vansker med å høre på hva de voksne sier, men jeg har lært at han hører vis jeg er rolig i stemmen, men også tydelig slik at han skjønner at jeg mener det jeg sier.

Blogg uke 5

1.  1.    I min barnehage er det ikke lov og ha med seg kaker og andre godsaker. Dette er med på å forebygge overvekt, og det er med på at barna har et sunt kosthold. Andre grunner kan også være at det ikke skal være urettferdig mellom barna om hvem som har med seg kaker eller ikke.
I barnehage bruker vi ekstra lett melk og lett melk istedenfor hel melk, dette er med på å styrke barnas skjellet og de får i seg mindre fett. 
barna har med seg frukt som de gir til barnehagen, denne frukten blir kuttet opp og fordelt til alle. Dette gir barna brikker i «5 om dagen» konseptet.

2.    2.  Jeg tok med meg barna på langrennsstafett, hvor jeg delte barna inn i to lag de skulle gå en en strekning på 100 m x2 hvor de skulle snu på toppen av banen hvor to voksne sto. Det var flere av barna som ville gå flere ganger, så de ble litt utslitte på slutten. Stafetten er med på å få barna i fysisk aktivitet og at de samarbeider med hverandre og heier som er viktig for mestringsfølelsen mellom barna.
etter lunsjen går vi alltid ut i 1-2 timer, da er jeg med å leker med barna. Jeg er for eksempel med å ake, eller dumpe da jeg dumper er det som regel noen fra 2-3 år så de rekker ikke ned til bakken så da må jeg dumpe de og da får jeg også fysisk aktivitet.

3. 3.    Et eksempel i barnehagen som kan være litt utfordrerne er vis barna har med seg yoghurt. Dette er fordi vi tok en test på skolen over hvor mye sukker det var i en yoghurt og da fant vi ut at alle yoghurtene innehold mye sukker som man kanskje ikke er klar over. Mange av barna har med seg yoghurt og damomino som inneholder veldig mye sukker, men jeg har ikke lov til å si at de ikke har lov til å spise det da det har blitt sent med av foreldrene.

 

Helsefremmende:

følge gjeldende regelverk for hygiene på arbeidsplassenplanlegge og gjennomføre tiltak som fremmer trivsel og bidrar til økt livskvalitet.

Vi er veldig flinke til å vaske hender før og etter mat i barnehagen. Jeg er også ganske obs på at barna skal tørke jeg rundt munn/under nesa vis det er mye snør, også at de tørker av seg pålegg rester under måltide slik at det ikke kommer videre til neste barn.

følge ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen

Yrkesutøvelse:

utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer

jeg ivaretar taushetsplikten min, jeg har ikke pratet spesifikt om noen barn. Vi hadde et foredrag på gamle skolen om barnehage utplassering og da hadde jeg med eksempler som jeg hadde møtt i barnehagen, men jeg brukte ikke navn eller noe informasjon som kunne gjenkjenne en enkel person. 

planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og foreslå forbedringstiltakivareta brukermedvirkning

Kommunikasjon og samhandling

Brukermedvirkning

Barna er med på å velge mye av det som skjer i barnehagen. Da vi har rollespill får de velge hvem de skal være. De velger helt fritt hva de vil drikke og spise, bare det er noe av det som er på bordet.

kommunisere med bruker og pasienter med ulik kommunikasjonsevne

utføre arbeidet på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende.

Blogg uke 49.

Yrkes Teori

Oppg 1 og Oppg 2. 

1. da det var klessalg på Hønefoss sykehjem hadde Emilie og meg med oss en bruker ned for å se på klær. vi prøvde å finne klær som vi syntes kunne passe brukeren. vi spurte alltid brukeren om hun ville prøve de klærne vi fant, og om hun syntes de var pene. vi fant også en høy hals genser som hun likte, men i både lilla og turkis/blå. hun fikk selv velge åssen farge hun ville ha som ble den turkise/blå genseren.

2. da vi hadde juleverksted for 2 uker siden spurte vi brukeren om de syntes det hadde vært hyggelig å bli med oss å lage julepynt og høre på jule musikk. det var mange som ville bli med og vi ble flere enn vi hadde tenkt. under juleverkstedet fikk brukerne også lov til å bestemme om de ville lage garnnisse, strikke eller lage håndnisser.

3. da vi skulle ut på tur er for noen uker siden, skulle vi ha med to damer på tur, de fikk selv velge om de ville bli med. vi skulle bort på butikken å handle, brukerne fikk være med å velge hvilken loff vi skulle ta, hvilken skinke som så best ut og generelt velge det vi skulle ha med tilbake.


Oppg 3. 

1. da vi hadde juleverkstedet kom det inn en dame der vi satt. vi lurte på om hun ville bli med oss, men først så svarte hun nei og hadde ikke noe lyst, hun sa at hun bare var på gå tur. vi prøvde å få henne med, vi sa at hun fikk sette seg ned å strikke eller lage noen nisser. hun sa "å nei, jeg har stikka masse jeg det er jo ingen sak, det er lett og strikke". vi sa da "at du får sette deg ned å vise oss", men hun sa bare "strikking er jo ingen sak, det er jo bare å strikke det". det var vanskelig og forstå om hun egentlig hadde lyst til å bli med, men at hun syntes at hun forstyrret, eller at det var for mange der eller om hun bare ikke hadde lyst.

Prosjekt til fordypning

1. Trene på å ha lukket spørsmål
I denne perioden har jeg klart å stille lukket spørsmål til brukerne. For eksempel da vi hadde med brukerne på butikken. fant vi frem to valg av hver ting og de fikk lov til å velge hvilke vi skulle ta, vi var jo også med å sa hvem som kanskje egnet seg best. da vi hadde juleverkstedet spurte vi brukerene konkret om de ville strikke eller lage håndnisse, istedenfor og si hva vil du gjøre.

2. Finne på ting man kan prate om (historie, hønefoss)
dette har ikke vært et stort problem denne perioden, vi har hatt aktiviteter som har gjort at vi kan prate om for eksempel åssen julepynt de hadde og hva vi kan lage o.s.v. 

3. bruke brukerne som ressurs 
da vi hadde juleverksted var det en av brukerne som lærte meg åssen jeg lagde garnnisse. for det gikk ikke spesielt bra da vi skulle prøve alene. men det er alltid gøy å lære noe av de eldre.













 

Dette er åssen de egentlig skal se ut!




Sånn ble resultatet vårt uten hjelp...

Fortell om 3 situasjoner der du observerer at din kontakt eller en annen på ditt PFO-sted setter brukeren i sentrum.

1.    1.  Vi skulle servere frokost til brukeren, så spurte pleieren hva brukeren ville ha på brødskiva. For eksempel (vil du ha rekesalat på brødskiva). Da stilte først pleieren et åpnet spørsmål, men så stilte de et mere lukka spørsmål. Brukeren fikk velge selv hva de kunne ha på brødskiva som jeg følte var å sette brukeren i sentrum.

2.     Da vi skulle ut på tur sist tirsdag var det en rullestol bruker med. Før vi skulle ta på henne klær sa hun at hun måtte på do. Pleieren lot henne gå på do selv om hun for ikke så veldig lenge siden hadde vært på do. Brukeren fikk fortsatt gå på do, istedenfor at pleieren hadde sagt nei du var jo på do i sta. En brukere med demens vil ikke klare å huske at man har vært på do.

3.     I dette tilfelle var det ikke kontakten vår som satte brukeren i sentrum, men det var oss selv. For vi skulle grille her en tirsdag så skulle vi stryke en duk som vi skulle ha på bordet. Da vi kom inn på avdelingen der vi stryker så vi at en bruker som vi vet liker og stryke bare satt i stuen. Istedenfor at vi da stryket dukene tenkte vi at vi heller kunne få hjelp av denne brukeren. Vi merket at brukeren ble stolt/glad da vi spurte og vi kunne gi brukeren en mestringsfølelse.

Fortell om 2 situasjoner der du bruker kunnskaper du har lært på skolen.

    1.     Da vi serverte pølser på tirsdag måtte en av brukeren ha hjelp til å drikke kakao. Da brukte jeg kunnskapen som vi lærte de første ukene om at man skulle se ned i koppen og ikke ha for store mengder på en gang. Jeg ga også beskjed om at kakaoen var varm. Vi lærte om åssen vi skulle sitte i forhold til brukeren i de to ukene før vi gikk ut i PFO.

                                                                                          

      2. Da vi var ute og gikk tur på tirsdag brukte jeg kunnskaper om åssen vi skulle ta på og av jakka til en bruker, hvor jeg tok på ute jakken til damen og da vi kom tilbake tok jeg den av igjen. Jeg var veldig forsiktig da jeg både skulle ta den på og av, også brukte jeg god tid på arbeidet.

Fortell om 1 situasjon der du bruker kunnskaper du har erfart/ observert på ditt PFO sted.

1.     Første tirsdagen hvor jeg var med på å ga mat til en bruker observerte jeg bare. Jeg lærte da at man måtte bruke god tid, fordi en som er gammel bruker lengre tid på å spise enn det jeg selv gjør. Jeg lærte også å gi drikke til brukeren etter ca 2-3 mat biter. Jeg har nå matet noen ganger selv og flere ganger har det kommet inn pleiere på rommet da jeg har matet som har gitt med tips.

Gabriel

Dette er mitt første innlegg her inne på bloggen min. Denne bloggen skal jeg bruke i i programfagene :) Nå sitter jeg og Karoline sammen med Gabriel å har nettopp lært oss åssen vi oppretter en blogg!

slenger med noen fine bilder vi tok på webcam toy :)

   Dette er Gabriel, han som har lært oss om blogspot.com

Her ser du flere av elevene som lærer om blogspot av Tommy ;)

  Snakkes siden :)